Mye tyder på at Slåsetra var en gård i tiden før Svartedauden. Plassen har godt jordsmonn og ligger i sør-vestvendt li. Folk kunne klare seg godt på en slik fjellgård i middelalderens klima.
Mens Svartedauden herjet i perioden mellom 1349 og 1654 ble mer enn 60 % av norske gardsbruk nedlagt. Folketallet sank til under en tredjedel. Alt tyder på at Slåsetra var en av mange ødegårder fram 1666. Da ble det utstedt et kongeskjøte som viser at statholder Ulrich Friderich Gyldenløv solgte Elkjærsetra til fogd Friderik Davidsen.
Rettighetene til Slåsetra har vært mye omstridt og på 1700-tallet var det rettsaker i flere instanser mens sogneprest i Gausdal Andreas Pihl var eier av setra. Av den senere historie kan vi nevne at setra ble solgt på auksjon til Lars Tokstad og Inger Glestad på Veldre i Ringsaker i 1823.
I 1898 ble setra solgt videre til Johannes Halstenstad på Tretten for 7000 kroner mens han var inspektør ved Gausdal Sanatorium. Johannes var gift med gardjenta på Øvre Vasrud og etter dette har setra tilhørt Øvre Vasrud.
Tidlig på 1700-tallet ble setra omtalt som «en Ødegaard kaldis Ekier Sætter», mens navnet Slåsetra ble tatt i bruk rundt 1750.
Slåsetra var på hele 814 da før fradeling av hyttetomter. Av dette var 73 da fulldyrket og 43 da gjødsla beite. Senere har Juul Vasrud, som tok over etter sin far Ludvig Vasrud dyrket opp 32 dekar, slik at det nå er 105 dekar fulldyrket mark på setra.
Først rundt 1950 fikk setra bilveg. I tida før vegen kom måtte all mjølka fraktes med hest og kjerre. Til å begynne med benyttet de det gamle råket ned i Skeislia. Senere fikk de ryddet råket mellom Slåsetra og Skei. Mjølka ble da kjørt til ei mjølkerampe ved Majorlisetra på Skei.
På 1930-tallet og fram til 1947 var Brynhild Vasrud som den eldste i søskenflokken budeie på setra sammen med sine yngre søsken. På Vasrud hadde de rundt 20 kyr, men i tillegg leide far hennes, Ludvig Vasrud, med seg kyr fra andre. Det kunne være opp mot 50 kyr på setra. I tillegg kunne det være med sauer, kalver, hest og en gris.
Mjølka ble fraktet i 40 og 50 liters spann, som stod til avkjøling i kaldt vann til de ble fraktet til Skei tidlig om morgenen før mjølkebilen kom. Mjølkekjerra hadde plass til 6 spann, så mandag morgen måtte det kjøres 2 turer. Det krevdes mye tungt arbeid i tiden før vegen kom opp til setra. Siste kua som var melka på Slåsetra var i 1975.
Kilde med mer info om Slåseter og de andre setrene på Skeikampen:
"Nordfjellet" av Jarle Bye ISBN 82-7847-101-0. Se side 175-182.